Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) tror villsvin kan spre seg langs norskekysten, helt opp til Trøndelag, hvis vi ikke setter inn tiltak mot den fremmede arten. Foto: Thomas Ohlsson

Advarer mot mer villsvin

Bestanden av villsvin kan komme til å fordoble seg hvert tredje år i Norge. Effektene på naturen kan bli store, hvis det ikke settes inn tiltak. Det fastslår Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) i en ny rapport bestilt av Miljødirektoratet og Mattilsynet.

Villsvin

  • Er et altetende klovdyr i svinefamilien.
  • Står på Artsdatabankens fremmedartsliste og er definert til å ha en høy økologisk risiko.
  • I Sverige er det regnet for å være en art som forekommer naturlig.
  • Her har bestanden økt raskt siden 1970-tallet.
  • Pelsen er korthåret og stri.
  • Kroppslengden er 90 – 180 cm, og vekten er 50 – 200 kg.

Villsvin er definert som en fremmed art i Norge og kan utgjøre en stor risiko for annet liv i naturen. Samtidig regner svenskene villsvinet som en naturlig del av sin fauna, og her har bestanden økt raskt de siste tiårene.

Klima for villsvin

– Klimaendringene vil gjøre det enklere for villsvinet å øke både i antall og utbredelse også hos oss. Derfor ønsker vi å vite mer om hvilke konsekvenser en større bestand vil ha for naturmangfoldet, sier miljødirektør Ellen Hambro.

Dersom bestanden skal kontrolleres mener VKM at drastiske tiltak må settes i verk. Hvis ikke, kan den komme til å fordoble seg hvert tredje år og spre seg i lavlandet langs kysten, helt opp til Trøndelag. Det er realistisk å tro at vi etter hvert kan få en bestand på rundt 40 000 dyr, spredt ut over et område på 70 000 kvadratkilometer, ifølge rapporten.

Mennesker sprer villsvin

Komiteen slår fast at utbredelse og spredning i Sverige er knyttet til menneskelig aktivitet. Det dreier seg om fôring og bevisst flytting av individer til nye områder.

VKM antar at det er rundt 1 000 individer i Norge, hovedsakelig i grensestrøkene fra Halden i sør og opp til de sørlige delene av Hedmark i nord. I Norge er det tillatt å jakte villsvin året rundt, og ifølge statistikken felles det ca. 140 dyr årlig. Trolig er Norge i samme situasjon som Sverige var tidlig på 1980-tallet, med en liten stamme villsvin i et begrenset område.

Eter både planter og vilt

Villsvinet eter stort sett alt det kommer over, både ved å beite på planter og gjennom å jakte på andre viltarter. Derfor er det nærliggende å tro at en større bestand vil påvirke naturen den lever i. På grunn av få og dels manglende langtidsstudier, er det likevel vanskelig å forutse hva som vil skje i Norge.

– Rapporten bidrar med nyttig kunnskap, og den vil være et viktig fundament når vi skal vurdere hvordan villsvin skal forvaltes framover, sier Hambro.

Miljødirektoratet og Mattilsynet har i fellesskap bestilt rapporten fra VKM. Mens Miljødirektoratet fokuserer på naturmangfoldet, vurderer Mattilsynet mattrygghet og dyrehelse i forbindelse med en eventuell økning i villsvinbestanden. 

Relaterte lenker

Kontakt

seniorrådgiver Erik Lund
viltseksjonen
telefon: 920 89 834

Tema